Adele Leyha`s Spirituelle blogg

Adele Leyha`s Spirituelle blogg

Mediumskap - Kanalisering - Reading - Åndekontakt - Healing - Hjelpere - Guider - Synsk kunst

På bloggen her skriver jeg om spirituelle ting som opptar meg.



Har du lyst å motta nye blogg-innlegg jeg skriver på e-post? Sånn at du får siste nytt med en gang det har blitt publisert? Du kan få automatisk varsling på e-post ved å sende melding "Abonnere på nye blogg innlegg: - ja takk!" til: adele.leyha@hotmail.no

Køber saken

Norges "gamledagers" mediumOpprettet av Adele Leyha on., mai 30, 2012 13:47:37

FAREN TIL INGEBORG DØR I EN DRUKNINGSULYKKE


Sommeren 1934 druknet byfogd Ludvig Dahl under et bad på Hankø. Den eneste som var vitne til ulykken, var datteren og mediumet Ingeborg Køber. Det ble utrolig mye oppmerksomhet omkring hendelsen, fordi hans nærmeste venner og medarbeidere hevdet at døden var blitt forutsagt i mediumseanser, først i et “tallbrev” gitt nøyaktig ett år i forveien, senere gjentatt i ulike former og mer eller mindre tydelig i andre seanser. Materialet ble presentert i Selskapet for Psykisk Forskning i oktober 1934, og gjengitt i avisene straks etterpå. Forutsigelsene som var ment som en triumf for spiritismen, førte isteden til en voldsom debatt og tidenes største offentlige heksejakt på noe menneske i datidens Norge.

Spiritismen hadde mange tilhengere i Europa i mellomkrigstiden og ble tatt svært alvorlig. For mange var den blitt en form for religion, minst like troverdig som den tradisjonelle kristentroen. For fritenkerne var spiritismen en ny og skremmende overtro, og det ble en heftig kamp mot denne overtroen.

Debattene begynte å rase i landets aviser, og saken ble først og fremst en ideologisk kamp mellom radikale fritenkere på den ene siden og mer konservative, borgerlige kulturpersonligheter på den andre.

RYKTER, SPEKULASJONER OG RETTSLIGE SKRITT

Høyesterettsdommer Thomas Bonnevie, en av datidens mest kjente fritenkere og dessuten fetter av Ludvig Dahl, reagerte skarpt mot Ingeborg Køber, og endte med å oversende et anklageskrift til påtalemyndighetene der han beskyldte henne for å ha myrdet sin egen far. Da Ingeborg ble kjent med dette brevet, anmodet hun selv om at det måtte bli satt i gang rettslig etterforskning i saken, og den 21. februar 1935 ble forhørene åpnet i Oslo forhørsrett.

Som rettsoppnevnte sakkyndige møtte professor Ragnar Vogt, professor Francis Harbitz og overlege Johan Scharffenberg. Forhørene ble avsluttet den 23. mars, og etter at de sakkyndige hadde avlagt uttalelse, ble saken henlagt av påtalemyndigheten.

J. Scharffenberg fremsatte imidlertid i to artikler i Aftenposten (5. juni og 12. juni) en teori om at fru Køber hadde fremkalt nakkebruddet til byfogden ved plutselig å ha bøyd farens hode bakover for deretter å ha skjøvet ham ut i vannet.

I brev av 18. juni ba så høyesterettsdommer Bonnevie om at påtalemyndigheten tok saken opp igjen, men dette ble avslått ved brev av 24. juni.

MOREN TIL INGEBORG BEGÅR SELVMORD

I den rettslige forundersøkelsen som fulgte etter Bonnevies anklager, ble forholdene i Dahls familie satt i sentrum. Det viste seg etter hvert at Ludvig Dahls aktiviteter hadde satt ham i gjeld. Kasserer ved byfogdembetet var hans kone, Dagny Dahl, og hun hadde gjort underslag i inngåtte statsskatter og holdt det skjult i familien, ved å ikke bokføre det. I alt skyldte byfogden 60 000 kroner. Denne gjelden var så blitt dekket som følge av at Ludvig Dahl hadde en ulykkesforsikring som ble utbetalt etter hans død. Underslaget ble avdekket i en rapport 10. oktober 1935 fra Finansdepartementet. Da alt dette kom for dagen kort etter den første rettslige forundersøkelsen, tok Dagny Dahl sitt eget liv etter å ha etterlatt seg et brev der hun erkjente underslaget.

Politiet iverksatte etterforskning i forbindelse med underslaget, men saken ble henlagt 20. november, da den ble ansett som oppklart, og at det var grunn til å anta at fru Dagny Dahl ikke hadde noen medskyldige

GJENOPPTAGELSE AV ETTERFORSKNINGEN

Bonnevie og Scharffenberg ga seg ikke i at saken med Ingeborg Køber måtte gjenopptas, og fortsatte sine skriverier i brev og avisinnlegg.

Riksadvokaten innhentet uttalelser fra politimester og statsadvokat, og skrev i et brev av 2. desember 1935 at etterforskningen burde gjenopptas "med særlig sikte på om det kunne antas at byfogd Dahl hadde berøvet seg selv livet, med eller uten medvirkning av fru Køber, eller om det kunne antas at fru Køber i bevisst eller ubevisst tilstand hadde forvoldt byfogdens død".

I månedene som fulgte ble det så foretatt omfattende undersøkelser, og den 23. april 1936 ble fru Køber varetektsfengslet, siktet for å ha forvoldt sin fars død, subsidiært for medvirkning til selvmord. Fengslingskjennelsen ble påkjært av fru Købers forsvarer, og 13. mai omgjorde forhørsretten sin tidligere beslutning. Denne beslutningen ble så påkjært av påtalemyndigheten, og fru Køber ble foreløpig ikke løslatt. Den 29. mai besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg med to mot en stemme at fru Køber skulle fengsles.

Ingeborg Køber satt fengslet i 6 måneder, fram til 5. oktober 1936.

Den rettslige forundersøkelsen ble først avsluttet den 24. februar 1937. Da var det avhørt 80 vitner og foretatt en bevisopptagelse i Danmark. Rettskjemiker Charles Bruff var oppnevnt for å åpne og granske noen forseglede brev som stammet fra familiens seanser.

Den 26. april 1937 foreslo politiet at Ingeborg Køber skulle settes under tiltale for drap og bedrageri, subsidiært at det ble reist sikringssak mot henne. Statsadvokaten foreslo imidlertid i sin innstilling den 3. juli at saken skulle henlegges "på grunn av bevisets stilling", og Riksadvokaten kom til samme resultat i brev av 7. juli 1937, da han fant at bevisene mot fru Køber ikke var tilstrekkelige.

Ingeborg Køber fikk hele sitt privatliv, personlighet og væremåte brettet ut for all offentlighet, debattene om henne i alle landets aviser raste, og motstanderne av spiritismen gjorde det de kunne for å stoppe det de kalte overtro. Det ble fra kritikerne av spiritismen hevdet at Ingeborg som medium var en svindlerske, og at det hun drev med måtte forbys og stoppes, da spiritisme var meget farlig og kunne gjøre stor skade på folk.

En skikkelig heksejakt, hvor de som var sakkyndige også hevdet at hun var både naiv og dum.

Ingeborg søkte om billighetserstatning fra Stortinget i 1938, men fikk avslag.

SPEKULERINGENE FORTSETTER

Det er ganske mange i ettertid som fortsatt har skullet synse og mene noe i anledning tragedien om Ingeborgs far, om hvorvidt det var mord eller ikke.

Spekuleringene fortsetter inn i vår tid, med nye forfatterspirer uten at det fremkommer noe nytt i sakens anledning, annet enn deres egne subjektive overbevisninger om skyld. Jeg har lest alt av bøker jeg har kommet over om Ingeborg, og har i grunnen bare 1 bok anbefaling å komme med til dere. Og det er Tor Edvin Dahls sin bok fra 1975 kalt ” Død, hvor er din brodd?”.

Jeg opplever at boka til Tor Edvin Dahl er mest nøytral i fakta om saken, og syns vel at boka til Ivo de Figueiredo er en dårlig kopi av Tor Edvin sin bok fra 1975. Tor Edvin Dahl sin bok fra 1975 er nå best mener jeg! Bare synd det er omtrent komplett umulig å få kjøpt den i dag. Skulle så gjerne eiet et eksemplar av den.

Personlig hadde jeg likt bedre om forlaget hadde kunnet utgi Tor Edvin Dahls bok på ny, i stedet for at Ivo de Figueiredo har brukt store deler av Tor Edvin Dahl sitt bokverk fra 1975, i en slags ”light-versjon” iblandet Figueiredo sine egne subjektive meninger om at Ingeborg var skyldig. Hvilket Figueiredo faktisk heller ikke er i stand til å bevise, da dette fortsatt blir stående som gjetninger. Intensjonen til Figueiredo er muligens å skape en fortsatt kritisk debatt i dag, når det gjelder mediumskap og synske, og hvorvidt man faktisk kan eller bør prate med de døde… ?

AVSLUTNING AV MEDIUMSKAPET

Ingeborg var et transemedium og et fysisk medium, og hun hjalp mange hundre mennesker som medium. Som følge av den vanskelige tiden i sitt liv, la hun nok mediumskapet sitt mer eller mindre på hylla… Hun og mannen flyttet også ut av Norge, nærmere bestemt til Danmark, hvor de fortsatte å leve sine liv videre.

skrevet av Adele Leyha

http://aandekommunikasjon.com

  • Kommentarer(0)//blogg.aandekommunikasjon.com/#post65

Ingeborg Køber (1895-1977)

Norges "gamledagers" mediumOpprettet av Adele Leyha on., mai 30, 2012 13:02:42

MEDIUMET INGEBORG

Ingeborg (Frimann Dahl) Køber, var født i 1895. Hennes mediumskap begynte hjemme hos hennes far (embetsmann Ludvig Dahl) i Fredrikstad. Det begynte først med bordeksperimenter hvor de klarte å få kontakt med Ingeborg sin døde bror (Ludvig jr.) på selveste julaften i 1919. (Ludvig jr. hadde tidligere samme året druknet i en ulykke). Og gjennom de påfølgende 3 årene opprettholdt familien forbindelsen med Ingeborg som medium, og utelukkende ved hjelp av bordet som kommunikasjon. Bordet ga bankelyder, et bank for hvert bokstav i alfabetet.

4 år senere, dvs. i 1923, begynte de å eksperimentere med brett med alfabetet på, og en triangelformet treplate som gled over brettet. Nedskrevet i rekkefølge ga bokstavene sammenhengende setninger. Til å begynne med var Ingeborg våken, og seansene foregikk i fullt dagslys. Etter hvert falt Ingeborg i dyp søvn (transe) under seansene.

Så den 31. mai 1924, døde yngstebroren til Ingeborg som følge av sykdommen tuberkulose, (yngstebroren het Ragnar), og den 22. juni samme året, meldte Ragnar seg gjennom brettet sammen med broren Ludvig jr. i åndevernden. Siden kom de alltid i følge.

Alle seansene i 1924, fra 17. februar til 2. juledag, ble skrevet ned i boken "Livet etter døden i nytt lys" av faren Ludvig Dahl. I boka skrev også faren at; "selv om vi har fått mange meddelelser gang på gang, så må vi ikke gå ut fra at vi i vår forbindelse skal ha noen som helst privilegert stilling i vår livskap utover vissheten om at avdøde lever i kjærlighet og følger oss i vårt liv".

Den 31. juli 1925 ble Ingeborg i transe pålagt å sitte med ark og blyant, samt ha en bok som hun skulle lese høyt fra mens hennes hånd beveget seg. Håndskriften fra ånden (en engelsk dame-ånd) som kom igjennom ble etterpå sammenlignet med håndskriften til damen mens hun hadde levd i det jordiske liv. Man fant da at håndskriftene var identiske. Ingeborg hadde aldri sett den avdøde engelske damens håndskrift før, samt at engelsk kunnskapene hennes var begrenset.

Den 19. desember 1926 skrev Ingeborg med høyre og venstre hånd samtidig, to særskilte brev. Håndskriftene ble sammenlignet etterpå og var så likt avdødes som det gikk an. Samtidig som Ingeborg satt i transe og skrev samtalte hun med sine 2 brødre i åndeverden.

Den 3. august 1928 holdt hennes avdøde bror Ludvig jr. en leseprøve for seansedeltagerne. Deltagerne ble bedt om å oppgi boktitler i biblioteket de satt i, med sidenummer, hvorfra ånden Ludvig jr. leste i de lukkede bøkene, og gjenga alle sitater ifra bøkene riktig. I samme seanse skjedde et apport fenomen i fullt lys. Ingeborg hadde strukket fram hånden sin, den var tom, og i neste øyeblikk lå det et brev der.

3. juledag 1929 skjedde det en materialisasjon. De holdt da en seanse med 5 deltagere i fullt dagslys. Plutselig ble en ring av en flettet hårlokk fra den døde ånden materialisert. Hårlokken ble sammenlignet med alle de tilstedeværendes hår, men de fant ingen som helst likhet. (Dette og mere til kan du lese om i boka "Vi er her" skrevet av Ludvig Dahl.

I boka "Død hvor er din brodd" av Ludvig Dahl fortelles det om en blomster apport i 1932. Mens Ingeborg var i transe fikk de beskjed om slukke lysene, og så kom det til syne noen små sarte blomster av form og størrelse lignende linjekonvall, men mer åpne, og som ikke var identiske med noen andre kjente blomster arter for de tilstedeværende. Disse ble anbrakt i en skål med vann, og ble hensatt på et mørkt sted, men de svant bort dagen etter, og da var det kun et farget lyserødt vann tilbake i skålen.

Ingeborg som medium hjalp hundrevis av mennesker i sine seanser. Det er kun seansene hvor Ingeborg sine brødre Ragnar og Ludvig jr. kom igjennom som ble protokollført. Disse ble siden utgikk i 5 bøker:

· Livet efter Døden i nyt Lys, 1925

· Nutids-undere, 1927

· Vi her!, 1930

· Død! Hvor er din Brodd?, 1933

· Vi overlever Døden, 1934

Så vil jeg nevne en episode hvor byfogden hadde fått tilsendt et brev uten avsender fra en mann som ønsket å få tilsendt en av bøkene hans. Det ble under en seanse med Ludvig jr. i åndeverden, spurt om han kunne finne fram til navn og adresse på denne mannen. Ånden Ludvig jr. sa oppgaven var vanskelig, men han skulle forsøke. Det var et poeng at brevskriveren selv tenkte på saken. Etter en tid, og etter mye strev lykkes det å få tak i navn og adresse til mannen som var 78 år og bodde i Steinkjær. Det ble bekreftet at det var riktig person, og Ingeborg, mediumet visste ikke om brevet.

skrevet av Adele Leyha

Copyright ©

http://aandekommunikasjon.com

  • Kommentarer(0)//blogg.aandekommunikasjon.com/#post64

Milly og Olaug

Norges "gamledagers" mediumOpprettet av Adele Leyha sø., april 10, 2011 17:48:52

Rundt 1934 kunne Aftenposten berette om en merkelig hendelse på Østre Toten sykehus, hvor det lå to små piker, Olaug og Milly. En aften etter at lyset var slukket oppdaget Olaug, at bordet som sto mellom hennes og Millys seng begynte å bevege på seg. Til hennes forundring og forferdelse vrikket det seg fremover mellom sengene, snart på det ene beinet snart på det andre beinet.

Fenomentet ble så observert av flere sykepleierskere og dessuten av både kjøkkenbestyrerinnen og legen. Og flere av sykehusets styremedlemmer hadde vært til stede og kunne konstatere at bordet beveget seg.

Fenomentet ble omtalt i flere aviser, med bilde av de to pikene liggende i hver sin sykeseng, sykepleierskene på rekke og rad utenfor sykehuset. Fenomenene ble stadig flere, duker, briller, leker, et garnnøste og forskjellige andre ting farer gjennom rommet, havner i småpikenes senger og på gulvet langt borte.

Til slutt sendte også Norsk Rikskringkasting sin representant til stedet. Programsekretær Schibbye oppholdt seg i rommet med mikrofon, og Morgenbladet kunne fortelle at opptakene var vellykte. "Man hørte fra et av opptakene en klirren som fra en kopp som danset. Men så ved et senere forsøk hørte man dumpe lyder som godt kunne skrive seg fra bordben på vandring."

Og Schibbye selv kunne fortelle: "Hva jeg har sett med egne øyne er at dette bordet som altså veier 13 kilo, utvilsomt rugget og rystet på seg i det øyeblikk vi tente lyset da vi hørte larmen. Jeg sto cirka to meter fra bordet og hadde fullstendig oversikt over værelset. Lille Olaug kunne av forståelige grunner ikke røre seg i sengen, og Milly som hadde trukket dynen godt over seg før vi slukket lyset, lå fremdeles under dynen da lyset ble tent."

Hilsen Adele

http://aandekommunikasjon.com

  • Kommentarer(0)//blogg.aandekommunikasjon.com/#post10

VIS-KNUT

Norges "gamledagers" mediumOpprettet av Adele Leyha sø., mars 27, 2011 20:25:40

Her kommer litt fakta om en synsk mann fra vårt gamle dagers Norge.

Bildet er fra boka om Vis-Knut, utgitt i 1876, samme året som Knut døde:

Knut Rasmussen Nordgaarden eller Vis-Knut (f. 1792 - d. 1876) kom ifra Gausdal. Som ung ble han vekket midt på natten av at englene talte til han og ba han om å forkynne Guds ord. Han hørte stadig stemmer i hodet sitt, og sa mang en gang at det måtte være en snill ånd som pratet til han. Mange dro til han for å få hjelp, dels syke og dels andre som ville ha hjelp til å finne bortkomne gjenstander, folk eller dyr som var savnet. Han kunne også påvise vannårer og beskrive land områder og hus uten å ha vært der eller kjenne til stedet på forhånd. Noen tok kontakt med han for å høre hvordan det sto til med slektningene sine i Amerika som de ikke hadde fått brev fra eller hørt noe fra på lange stunder. Knut var ikke noe særlig flink til verken å lese eller skrive selv. Og han tok aldri vederlag eller betaling for de sakene hvor han hjalp. Han var av den oppfatning at han ikke kunne ta imot betaling, at det ville være mot Guds vilje.

Knut visste på forhånd når det kom langveisfarende til han, uten at folk hadde skrevet til han på forhånd og meldt sin ankomst, og han visste også ofte hva de trengte hjelp til før de i det hele tatt hadde kommet fram til han. Og folk kom fra hele Norge, men også fra Sverige, Finland og til og med noen fra øst Russland.

Det var ikke alle syke Knut kunne hjelpe, og han sa fra hvis det ikke var noe han kunne gjøre,og han ba da også folk om å gå til legen. Der han kunne hjelpe, holdt han som regel sin hånd på det syke stedet på kroppen. Han utførte også enkel naturmedisin (urter). Han ble også dømt for kvakksalveri og måtte sitte 16 dager i fengsel og betale en bot.

Knut forutså også 3 store kriger (blant annet i Afrika) før disse kom i nyhetene her hjemme.

Fordi han var sterkt religiøs og gudfryktig, og fordi han talte Guds ord, noe som var forbeholdt prestene på den tiden, fikk han hele presteskapet i mot seg. Det var mange som var ute etter og ta han. Men allmuen gikk god for han, og også en del embetsmenn. En gang han ble tatt fordi han hadde holdt vekkelse, ble han bundet med rep og lagt på en kjelke og dratt av gårde. Plutselig ble repet løst og han ble løftet av usynlige krefter opp i lufta og plassert midt blant folkemengden som gikk bak. Dette hendte 2 ganger, og da sa den sterkeste mannen i bygda:" Jeg tror vi skal la han Knut få væra i fred".

Det er skrevet mange bøker om Vis-Knut, blant annet har Bjørnstjerne Bjørnson skrevet et hefte som ble publisert på flere språk og i flere land, deriblant Amerika. Gausdal historielag reproduserte dette heftet i fjor i 300 eksemplarer, og med noen godbiter ekstra som: en tekst som gausdølen Paul Nygaard på nedre Kraabøl skrev om Vis-Knut mens han levde. Denne teksten ble publisert første gang i 1862. Beretningene avsluttes videre med en nekrolog skrevet av kapellanen i Vestre Gausdal.

http://www.gausdalhistorielag.no/Nyheter.aspx?Nyhets_ID=58

Skrevet av

Adele Leyha

Copyright ©

http://aandekommunikasjon.com

  • Kommentarer(1)//blogg.aandekommunikasjon.com/#post2